I VG - Dine Penger står den 28.09.2009 med fet overskrift at: Unge uføre sliter, videre at; Hele 20 prosent av personer som ble uføre før fylte 26 år har problemer med å håndtere utgifter til mat, transport eller bolig. Får de en uforutsett regning på 10.000 kroner, vil bare 62 prosent klare å betale. http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=585315
Og dette er faktisk et trist faktum i dagens såkalte "velferdssamfunn," at det finnes en stor prosent av unge uføre mennesker som sliter stort med å få betalt de faste utgiftene sine, der iblant transportutgifter, telefonutgifter, matutgifter og annet av det som er av livsnødvendige betydning for en ungt menneske, skal den unge klare å fungere i hverdagen. Og en telefon, uansett om det er en mobil eller fasttelefon mener vi i BRP må være et av de livsnødvendige tingene en ung ufør trenger, spesielt i de tilfeller der den unge har vært igjennom en lengre rehabiliteringsprosess og derfor har et ekstra stort behov for å ha regelmessig kontakt med sin egen familie og omverdenen der ute. Ikke dette engang dekker NAV trygd eller sosialkontorene! Dermed hender det både "titt og ofte" at den unge uføre ender opp med å føle seg svært isolert, deprimert og mindre verdifull enn alle andre mennesker der ute!
Det vi også sitter med av rekke opplysninger og dokumentasjoner på, er hvordan NAV arbeid/trygd er med på å skape den unge uføre om til å ende opp som enda mer fattigstilt og samtidig drive den unge ut i stoffmisbruk og et ønske om å ta livet av seg! For det er i sannheten slik at NAV trygd i altfor mange tilfeller ikke vil dekke den unge utgifter til en eller annen form for lettere utdannelse, som for eksempel å kunne gå ett år på en folkehøyskole som må sies å være noe av det mest sunne og sosiale et menneske med et uføre (også ikke uføre) så absoutt burde få økonomisk støtte til å kunne gå på.
Ta for eksempel et ungt menneske som har vært utsatt for en ulykke og kanskje pådradd seg en mindre/lettere hjerneskade som tilsier at dette menneske ikke kan ta en hvilken som helst utdannelse med mindre det er en utdannelse som er med på å motivere den unge til å få frem andre talenter og ambisjoner som igjen kan skape en arbeidsmulighet for den unge i fremtiden. Skulle ikke det være grunn god nok til at NAV trygd dekker en slik utdannelse for en ung, ett skoleår på for eksempel en folkehøyskole der man faktisk blir positivt motivert til å kunne lete fram ulike talenter seg selv som man faktisk kan benytte i jobbsammenheng senere? På en folkeshøyskole får man også grunnleggende poeng/karakterer til å komme seg inn på andre skoler man som ung ufør (evt. med en mindre hjerneskade) kunne klare å fullføre. Men nei, dette mener NAV ansatte ikke har med utdannelse å gjøre eller en mulighet til å få seg et yrke i fremtiden for en ung som har blitt konstantert å ha en mindre hjerneskade/uføre!
Det NAV ansatte gjør, er å forholde seg til den unges diagnose, samt sine egne feilsynsinger, der det utifra legepapirene opplyses om at den unge har en hjerneskade som det er vanskelig å se omfanget av og at det derfor litt usikkert om den unge vil komme tilbake til tidligere utgangsnivå."
Eventuelt der det står, at den unge er lettere tilbakestående, noe NAV trygd/arbeid mener er grunn god nok til å ikke la den unge selv får velge sin jobb og utdannelse etter eget behov som den unge selv mener han/hun vil kunne klare å gjennomføre.
Et eksempel på denne urettferdige behandlingen av NAV trygd/arbeid, er en ung trygdet trebarnsmamma som i lang tid har ønsket å få en eller annen form for kursutdannelse, med det ønske om å kunne gå ut i en eller annen form for jobb som alle andre. Denne kvinnen ble diagnostisert som lettere tilbakestående i en alder av seks år til tross for at hun ikke er det men var istedet frem til hun var 14 år utsatt for incest og vanskjøttelse der hjemme. Men har hun altså fått denne feil/ evighets- diagnosen på seg av en lege på ett av Bergen største sykehus (psykiatrisk avdeling) som hun må leve med resten av sitt liv, dette til tross for at hun fullt ut er i stand til å ta seg godt av sine tre barn, samt er fullt i stand til å ta seg en jobb! Den unge kvinnen som her nevnes, oppsøkte NAV trygd med spørsmål om å igjennom dem få dekket et kurs siden nå hun har et stort ønske om å jobbe innen helse- og omsorgsyrket. Svaret hun fikk av den NAV - trygd ansatte var følgende: "Dette trenger du da ikke å søke om for du har jo papirer på at du er fysisk og psykisk ufør, og trygden får du beholde resten av ditt liv. er ikke det fint da?"
Og slike setninger skal altså et ungt menneske med evighetsstempel på seg for å være noe hun ikke er måtte tåle å høre fra en tankeløs NAV-ansatt!
En ung ufør som blir satt under NAV tiltak, for eksempel blir plassert i et eller annet jobbetiltak i en bedrift, kan regne med å få en negativ attest send som kopi til seg selv av arbeidgiver eller NAV etter fullført arbeidsinnsats. Dette skjer med altfor mange unge som har fått en diagnose av sin lege for å være ufør, som for eksempel at deres konsentrasjon har blitt endel svekket og den unges fysisk kroppsfunksjon. NAV arbeid vil ha disse ut i et jobbetilak før de vil gå det skritt å vurdere et eventuelt kurstiltak. Så blir den unge plassert i en industri bedrift der arbeidsgiveren i mange tilfeller forventer at den unge skal "raske på" og ikke henge etter alle de andre! Med andre ord finnes det mange utålmodige arbeidsgivere som styrer disse bedriftene NAV samarbeider med! Når den fastsatte arbeidsperioden er over og den unge må tilbake som "kasteball" i NAV-systemet, får altså den unge tilsendt en sluttattest fra NAV eller tidligere arbeidgiver, der den unges MANGE MANGLER står oppført "svart på hvitt," deriblant at den unge arbeidtakeren har sinket andre i arbeidet og derfor ikke er å anbefale for andre arbeidgivere!
Den unge mister så motet til å ville ønske å jobbe mer og faller tilbake på trygd. Og derifra er det duket for enda mer depresjoner hos den unge, som ikke blir mindre av at den unge ikke har råd til å påkoste noen som helst aktiviteter i fritiden, ei heller ikke har råd til å reise noen som helst sted for å komme seg litt bort fra en ensformig og lite givende tilværelse!
Den unge delvis uføre (hjernskadde) som gikk ett år på folkehøyskole som vedkommende fikk minimal støtte av NAV til å dekke, har måtte ta opp et studielån som skal betales ned etter endt skolegang. Men dette klarer jo ikke den uføre (hjerneskadde) unge å betale og NAV trygd eller sosialkontoret vil såvisst ikke dekke den unges gjeld til Statens Lånekasse for Utdanning!
Det den unge såvidt klarer å bruke opp trygdepengene sine på hver måned, er de faste store utgiftene til nedbetaling av en dyr husleie, strøm og matutgifter. Ekstra penger til kjøp av klær, toilettsaker og diverse annet "smått" som den unge har behov for i tillegg til mat, har den unge ikke!
Så det virker som at denne regjeringen bevisst har lagt opp en politikk som går ut på å presse unge samfunnsborgere til det ytterste hva deres evne til å kunne overleve økonomisk har med å gjøre!
Og dermed kan man man si at de unges fremtid henger i en "tynn tråd" hva deres liv og helse gjelder!
Dette er et menneskekrenkende urettferdighet i dagens Norge og vi i Borgerrettighetspartiet (BRP) vil kjempe hardt for å forandre denne urettferdigheten.
Og derfor er det nå på tide at man får inn borgerlønn til alle her i landet som så absolutt vil medvirke til at antall depresjoner og selvmordsforsøk blant unge reduseres betrakelig, ikke minst den store prosenten utbrente og sykemeldte borgere.
Med Vennlig Hilsen
styret i Borgerrettighetspartiet (BRP)
